En sommer er over …

Etter en svært innholdsrik og spennende sommer er alle dratt hvert til vårt. Som en oppsummering på alt det morsomme vi har opplevd i California, har vi laget følgende liste over sommerens høydepunkter.

#1: Keiretsu Forum-møtene

Alle: Vi var så heldige at vi fikk delta på møter med Keiretsu Forum, verdens største Angel Investor-nettverk. De tre møtene vi deltok på i løpet av sommeren var fantastisk spennende – plutselig var vi midt oppe i det vi tidligere hadde hørt og lest så mye om: Investorer som møtes, og oppstartsbedrifter som presenterer seg selv på utkikk etter funding.

Legendariske kommentarer som “Just bring your jets, there’s a good airstrip there” fra Keiretsu-sjef Randy kommer til å bli husket lenge. Selskapene som presenterte ideene sine var faktisk så spennende at en av oss, Andreas, faktisk kjøpte ett av produktene deres på stedet. I full dress kunne han fornøyd ta med seg et par pudderski fra møtet, kjøpt av selveste CEO-en til Ski Logik.

#2: 4. juli-feiring i Los Angeles

Alle: Etter å ha blitt invitert til å feire nasjonaldagen hos en svensk filmregissør, Molly, dro vi ned til Venice Beach. Helgen i Los Angeles levde opp til alle forventninger, og ble kronet med en overnatting i Santa Barbara før vi kjørte vakre Highway 1 tilbake til San Francisco etter endt helg.

#3: Undervisningen på UC Berkeley

Alle: Undervisningen på UC Berkeley var helt fabelaktig; ikke bare ble vi kjente med en undervisningsform man ser lite av i Norge, case-diskusjoner, men kvaliteten på undervisningen og gjesteforeleserne var svært høy. Når en av gjesteforeleserne var gründeren av et selskap som ble solgt for nesten 10 milliarder norske kroner, skjønner man at de har leid inn gjesteforelesere med topp kvalitet. Utrolig inspirerende og lærerikt å møte slike personer.

#4: Gjengen fra Gründerskolen

Alle: Kanskje ikke en opplevelse, men det å bli kjent med og gjøre så mye gøy med gjengen fra Gründerskolen var utvilsomt med på å gjøre sommeren min så vellykket som den ble. Vi har opplevd utrolig mye sammen, jobbet så svetten rant under eksamensperioden, delt fantatiske øyeblikk, ledd så tårene trillet, og mye mer. Vi vil holde kontakten med mange av deltakerne, og forhåpentligvis får vi til mange reunion-fester.

#5: Spiriten i Silicon Valley

Alle: I Silicon Valley føles det som om alt er mulig. Alle heier på hverandre, og alle jobber med en eller annen business-idé. I tillegg er stort sett alle høyt utdannet fra institusjoner som Stanford, Harvard og Berkeley. Å få være midt oppi alt dette har vært utrolig inspirerende.

#6: Fallskjermhopping

Per-Kjetil: Etter forslag fra en venn på Kosmix, Sri, tok Tine, Kjetil, Sri og jeg turen til Byron for å hoppe i fallskjerm. Følelsen av å hoppe ut fra et fly i 10 000 fots høyde kan ikke sammenlignes med noe annet jeg har opplevd.

#7: Å være en del av et ekte utviklingsteam

Mats: Som datastudent var det stort for meg å være en del av et ekte utviklingsteam i selskapet mitt, Zvents Inc. Jeg jobbet som utvikler og fikk ta hånd om både et langsiktig prosjekt og de daglige arbeidsoppgaver. Jeg fikk jobbe med et, for meg, nytt webrammeverk – Ruby on Rails. Erfaringene fra jobben min i sommer var utvilsomt lærerike og positive!

#8: Strategimøter i Zvent

Andreas: Jeg trodde ikke jeg kom til å sette opp noe jobbrelatert på topp fem-listen, men dette var så interessant at jeg bare måtte ha det med. Zvents hadde altså nettopp hatt et stort strategiskifte, og skulle reposisjonere hele selskapet. En del av dette var å samle hele ledergruppen i firetimers “positioning sessions” på et hotell, hvor man gjennom øvelser og diskusjoner stegvis skulle komme frem til en posisjonering av selskapet. Diskusjonene var utrolig interessante, underholdende og konstruktive, og viste virkelig hvor talentfulle folk på dette nivået er.

#9: Konsertene

Mats: Mens vi var i California dro vi på fler konserter. Den beste konserten var nok Green Day og Franz Ferdinand i HP Pavillion Center (San Jose), hvor førstnevnte spilte i nesten tre (!) hele timer. Andre meget gode konserter var Coldplay, Wilco, og Death Cab for Cutie. Jeg går vanligvis sjeldent på konserter, men etter disse opplevelsene i California skal man ikke se bort ifra at jeg blir en aktiv konsertgjenger under UKA i oktober.

#10: Late søndager ved bassenget på Oakwood

Andreas: Fellesområdet på Oakwood, med basseng, jacuzzi, tennisbaner og griller, er noe av det jeg kommer til å savne mest! Det kan vanskelig beskrives hvor deilig det er å nyte en lat dag ved bassenget, grille middag og sitte i jacuzzien om kvelden. Det er noe ganske annet enn regntune dager i Bergen og Trondheim.

… that’s it, folks! Takk til Gründerskolen, våre medstudenter, Kosmix, Zvents, GetSatisfaction, våre sponsorer PricewaterhouseCoopers og Niscayah, samt alle vi har blitt kjent med. Dette har vært en sommer vi aldri kommer til å glemme!

Hjelp, vi flyr!

Søndag ble en ganske uvanlig søndag for deler av Gründerskolen-gjengen, nærmere bestemt for Tine, Marita og undertegnede – Per-Kjetil. Vår meget hyggelige kollega på Kosmix, Tilo, hadde invitert oss ut på flytur med hans Mooney 231 Turbo. Det er at aldri så lite fly med én propell. Men, at flyet bare hare en motor gjør vel intet, når man kan lese på nett at flyet er en glider, not a rock. Med andre ord ville ikke et motorhavari være kroken på døra.

Uansett, straks flyet hadde lettet fra bakken var våre bekymringer borte. Det ble en innmari flott tur, og vår rutinerte pilot, og venn, fløy oss over Sierra Nevada og Yosemite i nærmere 17 000 fot. At vi fløy så høy førte til at vi måtte bruke oksygenmaske, noe som gikk helt greit.

Under er en del av blinkskuddene fra flyturen. Er det en ting vi er sikre på etter å ha sittet på Tilo denne småturbulente søndagen, så er det dette: Vi skal ta flylappen når vi kommer hjem. Makan til underholdning skal man lete lenge etter.

Tilo og jentene er klare for skyene

Vi fløy over Lake Mammoth, men takket være meget sterk vind kunne vi ikke lande

Ikke noe å si på utsikten fra flyet

Keiretsu-møte

I disse dager har vi hektisk jobbing for å bli ferdig med forretningsplanen vi skriver på Berkeley. Som bloggposten om ideen vår forklarte, skriver vi om å lage en markedsplass for angel-investering, og når Daniel klarte å fikse oss tilgang til Keiretsu løftet det motivasjonen enormt.

Keiretsu er verdens største angel investor-nettverk med sine 750 medlemmer fordelt på tre kontinenter og 18 chapters. Siden oppstarten i 2000 har medlemmene investert over $180 millioner i 200 bedrifter. De har blant annet kontor her i San Francisco, Beijing, Paris og New York. På et forum-møte kommer det vanligvis fire-fem bedrifter som trenger investering. Disse pitcher ideen sin, og får spørsmål og tilbakemelding. Etter et slikt møte velger hver medlem selv om man ønsker å gå videre i forhold til ideen, og starte med såklart due diligence, noe som vel på norsk kan kalles selskapsgjennomgang.

Torsdag morgen troppet vi opp — jeg (Kim Joar), Daniel og Andreas. Under-dressed som bare det — vi hadde jo fått beskjed av Randy Haykin, foreleseren på Berkeley som hadde fortalt oss om Keiretsu, at dette var casual og at man stusset når folk kom i dress. Vel, ikke helt rett. Business casual var vel tingen, men vi var mer casual enn business. Kanskje er det mer casual på møtet i Silicon Valley i morgen.

Møtet ble avholdt på AT&Ts hovedkvarter i San Ramon, litt nord-øst for San Francisco, og her var det stappfullt. Fire bedrifter skulle presentere seg for angel-gruppen, samt at det var en del mingling både i begynnelsen og i pausen mellom presentasjonene. Som norske, og veldig casual kledd, skilte vi oss ut i gruppa, og fikk mye oppmerksomhet. Som eneste europeere i salen presenterte vi oss for alle de andre. Vi klagde ikke, og øynet muligheten til å finne flere kontakter vi kan bruke til forretningsplanen vår. Som vanlig i USA var det stort fokus på hvor man studerte eller har studert. Vi passet godt inn i mengden siden det var mange tidligere Berkeley-studenter i lokalet. (Note to self: Det er essensielt å ha en lidenskap for golf her.)

Når det gjelder planen vår fikk vi blant annet pratet med en om de juridiske hensynene i planen vår, samt en som kunne gå mer inn på det europeiske markedet, og som kom med en del hint i forhold til EU. Vi fikk både bekreftet og avkreftet sentrale emner for forretningsplanen, noe som hjelper oss enda et steg nærmere en virkelig god plan. Og vi fikk visittkortet til personer som kan hjelpe oss med flere svar i tiden framover.

Alt i alt et utrolig bra arrangement, og en enorm læringsmulighet for oss i gruppa. Vi hadde det fantastisk gøy, og i morgen blir det tur til Palo Alto for å delta på Silicon Valley-møtet til Keiretsu. Nok en mulighet for mingling og skaffe seg viktige kontakter.

Dessverre har vi ingen bilder av eventen. Vi følte ikke vi kunne dra opp kameraet blant alle de seriøse menneskene.

Og en ting på slutten: Bruk av mobiltelefon blant Keiretsu-medlemmene under møtet var ikke lov, og brudd på reglementet resulterte i en “bot” på $1000 til veldedighet. En av de som så aller rikest ut ble tatt når vi var der, og godtok boten med største selvfølgelighet. Dagens beste kommentar kom fra lederen i Keiretsu, Randy Williams, som snakket om neste sosiale arrangement for medlemmene. Her uttaler han, helt seriøst: “Just take your jets, there´s a good air strip there.” WTF!?

PS! Vær frempå, ta sjansen.
PPS! Søk Gründerskolen!

Weekend in Vegas

Etter å ha ladet opp med særs morsomme The Hangover, dro vi til selveste Sin City på fredag. Spredd rundt på byens mange spektakulære hoteller, fra gigantiske MGM Grand, hvor Kim Joar delte rom med Ole Magnus, Fredrik og Daniel, til Wynn hvor Mats, Andreas og Per-Kjetil holdt hus, var vi klare til å ta innover oss Las Vegas med hud og hår.

Fasaden på Wynn

At vi bodde på Wynn var ikke helt tilfeldig – hotellet er blant Vegas’ mest spektakulære, og sto høyt oppe på listen over hvor vi ville bo. Hotellet er eid av Steve Wynn,  kasinomogulen som ga kona et kasino i bursdagsgave, og som har mye av æren for at Las Vegas er nettopp Las Vegas. Klippet under er fra da 60 Minutes tidligere i år kjørte et innslag om mannen.

Uansett, fredagen tilbrakte vi på tre-fire utesteder på et annet hotell, nemlig Palms. Ikke akkurat noe billighotell, det heller, hvor de fleste utestedene lå i toppetasjen og hadde spektakulær utsikt over hele lysfontenen som kalles Vegas. Utesteder som gigantiske Rain, Ghostbar og Moon ble behørig besøkt. Best var Ghostbar, hvor deler av gulvet var laget i glass.

Gjengen som dro ut sammen på fredag

Utsikten fra Ghostbar på Palms Hotel

Vi rakk også å spille litt i casinoet på Wynn, men klarte heldigvis å stoppe før det gikk galt. Deler av følget tjente sågar penger på spillingen.

Lørdagen varmet vi opp med Le Réve, et vann-show noen utbrytere fra Cirque de Soleil har startet. Showet var imponerende laget og klarte å vekke liv i tre slitne kropper. Etterpå bar det ut på XS, en av to nattklubber på Wynn & Encore. Denne klubben tok pusten fra oss alle tre – ikke bare er den så gigantisk at den rommer 7000 personer, det er også den stiligste nattklubben vi har sett! Her holdt vi det gående en stund.

Bilde fra Le Reve på Wynn

Bassenget inne på nattklubben XS

Søndagen dro vi innom en del andre hoteller og casinoer i byen, og fikk blant annet sett fontenen utenfor Bellagio, vunnet på roulette på Caesar’s Palace og besøkt Luxor, kjent som pyramiden, før det bar hjem. For å oppsummere kort: Veldig morsomt, veldig dyrt, veldig utmattende, veldig Las Vegas.

Fontenen på Bellagio

Studenter med peiling på seiling

Lørdag 18.juli inviterte Innovasjon Norge i San Francisco oss på seiling i San Francisco Bay. Her skulle vi få oppleve området rundt San Francisco samt kose oss med god mat og drikke.

Oppmøtet var på “Pier 39″ og kai “F”, båten var en 41 fots to-mastret seilbåt. Alt lå til rette for en drømmetur!

Øya Clint Eastwood rømte fra på lerretet i 1979

Første sted vi passerte etter avgang var Alcatraz, det myteomspunnede fengsel som ligger en god nautisk mil fra byen på en egen liten øy.

Videre gikk vi nordover og passerte Angel Island som er en state park. Nydelig natur omringer øya og dette er tydeligvis et populært sted å dra til for lokalbefolkningen. Her var vinden løyet, så vi gikk nordover med maskinkraft. Sjøen var også såpass rolig at kapteinen ga grønt lys for mat og drikke. Vi fikk servert salater, diverse pålegg, brød, og ikke minst – fantastiske cookies! Av drikke fikk vi servert mineralvann, øl og vin. Det ble en herlig lunch i nydelige omgivelser! Se reiseruten til seilbåten i bunnen av bloggposten.

Kjetil-Andreas, Britt, bloggskribent Mats og Marita koser seg på dekket.

På styrbord side passerte vi Belvedere, kjent som det 17. rikeste området i USA. Gjennomsnittsinnbyggeren her har inntekt på $113.595. Boligprisene her starter på $1 million og i ett av strøkene ligger startprisen for bolig på $10 million. Det er med andre ord ganske celebre – og bedmidlede – innbyggere som bor her. Blant innbyggerne her nevner vi Sean Penn, Meg Ryan, Larry Ellison (CEO Oracle) og Tom Perkins (Venture-kapitalist og innehaver av verdens største seilbåt).

Etter Belvedere gikk turen vestover til Sausalito, som av mange beskrives som en europeisk middelhavsby: Byen hadde nydelige hus og et maritimt miljø. Her lå også Attessa forankret, båten eies av Dennis Washington, gründeren bak Washington Companies og den 102.rikeste personen i USA.

San Francisco sett fra seilbåten

Golden Gate lå pakket inn i tåke.

Etter Sausalito var det tid for å sette kurs hjemover og kapteinen satte fulle seil mot San Francisco. Med relativt høy vindstyrke gikk det unna! Vel fortøyd til kai i San Francisco, fulle av nydelige inntrykk var vi klare for litt shopping før alle Gründerskole-studentene skulle møtes på Vicoletto, en koselig italiensk resturant i North Beach-distriktet.

Ruten som seilbåten fulgte, avgang fra Pier 39 nederst i bildet

Kosmix på BBC Click

 

Det kjente tekno-programmet BBC Click har laget en interessant reportasje om fremtidens søkemotorer. Kosmix, bedriften Per-Kjetil, Tine og Marita jobber for, er en av søkemotorene som blir belyst. Trykk på linken under for å se reportasjen i sin helhet.

The Future of Search–BBC Click from Kosmix on Vimeo.

Coldplay-konsert i Mountain View

Mandag 13.juli dro Mats, Kim-Joar, Per-Kjetil og David på Coldplay-konsert i Mountain View. Konserten ble holdt på en av de største konsertarenaene i Silicon Valley, Shoreline Amphitheatre at Mountain View. Konsertarenaen ligger ikke langt unna leiligheten vår og skal i løpet av sommeren holde flere store konserter, som  for eksempel No Doubt, Depeche Mode, The Killers, Aerosmith, Blink 182, Jonas Brothers, og mange mange fler.

Uansett – mandagskvelden var dedikert Coldplay og deres “Viva la Vida”-turné. Forventningene våre var skyhøye etter å ha hørt rykter om prestasjonene deres på Roskilde-festivalen som sto til minst 6 i terningkast! Etter å ha gitt opp å kjøre til konsertarenaen på grunn av totalt trafikkaos, tok vi bena fatt og spaserte de to kilometrene til konsertarenaen. Vel fremme begynte kampen for å sikre seg en god “spot” å overvære konserten på. Vi hadde billigste type billetter “lawn tickets”, som vil si et stort gressområde hvor “førstemann til mølla”-prinsippet gjelder. Vi endte til slutt opp på et kjekt lite gressområde midt i og ganske langt bak. Heldigvis for oss var det satt opp svære skjermer overalt!

Chris Martin på storskjerm

Coldplay gikk på scenen ganske så nøyaktig klokka 21 med åpningslåta fra “Viva la Vida” – “Life in Technicolor” – og fulgte opp med hit etter hit. Vi nevner “Clocks”, “In My Place”, “Viva la Vida”, “Violet Hill”, “Yellow”, “The Scientist” og “Fix You”. Sceneshowet var forrykende med lasere, et utall lyskastere, video, snurrende jordkuler (?) med video på, og ikke minst – tusenvis av papirsommerfugler som ble sprutet ut over publikum!

Sommerfuglballongene som ble sprutet ut over publikum

Bandet holdt ikke bare konsert fra hovedscena, de hadde også bygd seg to mini-scener på forskjellige steder i amfiteatret. På den ene av de to scenene fremførte de blant annet Michael Jackson – “Billie Jean á la Coldplay”, utrolig morsomt og en fin hyllest til The King of Pop. Video av fremføringen følger under.

Etter omtrent to timer var konserten over. Slitne og svært tilfredse gikk vi hjem før å fordøye denne vanvittige bra konserten. Samtlige var enige om at dette var vel anvendte $55!

Coldplay leverte varene!

Gay Parade i San Francisco!

For to helger siden var vi vitne til noe av det mest karakteristiske ved San Francisco i fri utfoldelse – den årlige homoparaden Gay Pride! Vi tenkte dette var noe vi absolutt måtte dele med dere, så vi legger ut litt om dette selv om det er en stund siden. Lørdagen denne helgen deltok vi for øvrig på en veldig morsom pub crawl i regi Young Scandinavians Club og primus motor Gordon. Kvelden ble minneverdig, siden den endte med et stort nachspiel for hele gjengen på en svær husbåt på Pier 39! Dette blogginnleggets fokus er imidlertid ikke fyll og fanteri, men de homofiles happening of the year. Hotellet vårt lå like ved paradegaten, så med dagen derpå-hodepine gikk vi søndag formiddag rett ut til det mest bisarre synet på lenge; en uendelig parade med homofile og lesbiske i alle farger, fasonger og varianter. Det morsomste var imidlertid at de som gikk kledd aller merkeligst spaserte forbi oss på fortauet ved siden av paraden. Her var det gamle menn kun iført en rumpetaske, gutter i stiletthæler og dameundertøy, og menn kun iført lær.

Vi har lagt ut noen bilder, så dere kan se for dere selv.

Gordon (t.h.), primus motor i Young Scandinavians Club og en kjernekar!

Hva kan man si?

Hm.

Ironisk..

Village People og Blue Oyster-klientellet er ingenting i forhold til denne busslasten…

Vi lurer fremdeles på hva dette er..

Sterke meninger.

Venture Capital-ideen vår

Som en del av studiet på UC Berkeley i sommer, må alle studentene skrive en forretningsplan for et prosjekt de har kommet opp med. Vi fire bloggforfatterne har fusjonert med gladgutten Daniel Kumar for dette formål, og vårt prosjekt handler om Venture Capital.

For å ta starte på begynnelsen: Venture Capital er kapital som gis til selskaper i oppstartsfasen. Gründere med gode ideer kan få flere titalls millioner kroner. Eller, “å få”, er neppe den mest presise betegnelsen. Selskaper som mottar Venture Capital må gi fra seg store eierandeler i selskapet og får ofte knallharde krav fra selskapene som skyter inn kapital. Investorene skal tross alt tjene penger på investeringen. Store penger.

Uansett, Venture Capital er noe selskaper i oppstartsfasen svært gjerne vil ha. For investorene er det naturligvis slik at alle vil investere i det neste Google eller det neste Facebook. Bare tenk på hva avkastningen på en slik investering ville vært!

Derfor er Venture Capital-markedet her i Silicon Valley, verdens IT-mekka, svært utbredt og svært profesjonelt.

I Europa, derimot, er tingenes tilstand ikke helt den samme. Mange selskaper ønsker kapital, og etter finanskrisen er det langt ifra alle som får den kapitalen de trenger. Samtidig er det stadig flere som ønsker å investere i oppstartsbedrifter. Der man for 20 år siden puttet alle pengene i banken, investeres stadig større andeler av den jevne borgers formue i risikofylte investeringer, som aksjer og obligasjoner.

Det er her vi fem på gruppa ser en mulighet. Hva om man klarer å lage en tjeneste som klarer å knytte investorene og selskapene i Europa bedre sammen? Hva om selskapene som trenger kapital lettere kan nå ut til et mye større nett av investorer? Og hva om den jevne borger kan investere i oppstartsbedrifter på en ryddig, forståelig og relativt lite risikofylt måte?

Disse spørsmålene har vi satt oss fore å finne svar på.

Så langt har vi hadde gode samtaler med VC-investor og CEO Anand Rajaraman hos Kosmix, CFO Paul Denton hos Zvents, suksessentreprenør Cynthia Day, advokat Raj Rha, UC Berkeley-foreleser Tormod Lunde og Innovasjon Norge. Fellesnevneren hos alle er de har tro på ideen, men også at de påpeker et vell av utfordringer. Men, som vi sier internt i gruppa; utfordringer er til for å overvinnes.

Andreas sin jobb og 4. juli i LA/Hollywood!

Det er på høy tid at det skrives litt om jobbmiljøet vårt her i Silicon Valley. Vi antar at dette er noe som kan interessere mange, så her kommer litt om jobben hvor Mats og jeg, Andreas, tilbringer dagene.

Som det står forklart lenger ned jobber jeg altså i Zvents. Det er et ganske klassisk Silicon Valley-selskap, hvor lederne ikke er “opphøyd” og utilgjengelige. CEO´en Ethan har kontor like ved der jeg sitter, og jeg prater med ham omtrent hver dag. Det er jo et lite selskap, hvor alle 55 ansatte sitter i samme lokale. Kulturen er også forholdsvis laid-back; ingen hever øyenbrynene om jeg kommer på jobb i shorts. Jeg merker imidlertid at folk er litt forskjellige på den fronten; dataingeniør-gutta går i litt “dassete” klær, mens markedsføringsfolka gjerne går i dressbukse og skjorte. Man går altså stort sett i hva man vil.

Publisitet som dette - en artikkel om Ethan og Zvents i Forbes Magazine - blir selvsagt verdsatt og rammet inn.

Til nå har jeg jobbet med forholdsvis små prosjekter. Vi startet med å gjøre en “competitive audit” hvor vi undersøkte konkurrentene til Zvents og sammenlignet de. Dette var nok mest for å gjøre oss kjent med bransjen og selskapet. I de siste ukene har jeg jobbet mye med et prosjekt hvor selskapet skal kartlegge rekkevidden av partnernettverket deres. Dette er viktig når man skal “pitche” annonseproduktene deres til store selskaper som Disney.

Apropos Disney; Vi skal prøve å få inn Disney Pictures som kunde for online annonsering av den nye filmen deres, A Christmas Carol, med blant annet Jim Carrey. Jeg var i Oakland sammen med Mats og Heidi og så på A Christmas Carol Train Tour her en dag faktisk, for å se på hvordan de promoterer filmen og snakke med noen som hadde med markedsføringen deres å gjøre. Disney kan virkelig markedsføring; de har et eget spesiallaget tog som skal kjøre landet rundt frem til premieren i november for å promotere filmen. De forventer at til sammen 1,5 millioner mennesker kommer til de 40 stoppestedene! Sammen med markedsføringssjefen skal vi prøve å få til møter med de som jobber med promotering i Disney Pictures. Spennende!

Jeg kan også nevne at Heidi, Mats og meg har dannet “The Norwegian Shame Game” på jobben: Så lenge vi er inne i forretningsbygget er det kun lov å snakke engelsk, selv om vi prater Vi har et forholdsvis lite kontorlokale i et stort forretningsbygg i San Mateo. Ganske vanlige kontorer egentlig.bare med hverandre. Vi kom til å tenke på at det trolig er litt plagsomt for våre kolleger å høre på et språk de ikke skjønner et ord av. Samtidig har vi lyst å bli bedre i engelsk! I starten var det uvant, men det er rart hvor raskt man venner seg til det.

Men men, nok om jobb. I løpet av den første måneden i California har vi opplevd så utrolig mye mer enn det! Vi har nevnt en del i de foregående blogginnleggene, men det er mer. Sist helg feiret vi 4. Juli i LA! Dette må utbroderes nærmere:

Torsdag kveld etter skolen satte vi kursen mot den forjettede by i sør. Vi hadde avtalt med Molly, filmregissøren vi møtte på pub crawlen helgen før, at hun skulle vise oss rundt i LA dersom vi kom nedover. Gjengen på syv gutter sydet derfor av forventninger og entusiasme!

Etter en overnatting på verdens varmeste motell et eller annet sted mellom SF og LA kom vi endelig frem tidlig på ettermiddagen på fredag. Vi var invitert på Vodka Party hjemme hos Molly i Venice Beach, og troppet opp med Sky Vodka-flasker opp og i mente. Hjemme hos henne møtte vi blant annet en lovende musiker ved navn John Paul og Brian, en av skuespillerne i filmen hennes. Kule folk! Denne kvelden var det “Community Friday” i Venice, hvor alle restauranter, kunstgallerier og så videre holdt åpent. Gatene sydet av liv, og vi hadde det kjempemoro! Vi tok det imidlertid litt med ro, siden vi visste at dagen etter var selveste 4. Juli…

4. Juli skulle bli uforglemmelig. Vi startet dagen med en tur til Hollywood, hvor vi var erketurister og kjørte rundt på “Film Star Homes”-sightseeing. Sightseeingen var ikke en höydare; det er merkelig hvor fort man blir lei av å se på fine hus. Det eneste spennende på turen fant sted ved Michael Jacksons hus i Beverly Hills. Her var det veldig mye folk og trafikkaos i de små gatene. En fyr som så ut som enten en mafiaboss eller en narkokonge (mest sannsynlig begge deler) kom kjørende ut fra naboeiendommen i en blankpolert Rolls-Royce Phantom. Sightseeing-bilen vår blokkerte en annen utkjørsel, og han ropte gjentatte ganger ut over forsamlingen “WHO DRIVES THE OPEN-AIR VAN???”. Sjåføren vår kom løpende, og et vi var sikre på at det skulle bli fistfight American style. Dessverre for oss kjørte han avgårde etter litt banning og utskjelling…

På kvelden var det duket for vorspiel på Venice Beach. Med tepper, øl og 4. Juli-fyrverkeri koste vi oss et par timer, før vi satte kursen mot Hollywood. Målet var Sky Bar, et sagnomsust utested hvor stjerner som Leonardo DiCaprio frekventerer. Stedet er faktisk eid av Cindy Crawford. Molly fikk oss inn ved å rundsnakke en vakt, og plutselig var vi i himmelen! Kulere utested har jeg aldri vært på. Stedet er utendørs, med basseng og en utrolig utsikt over hele LA. Her var alle slags mennesker, og atmosfæren var utrolig vennlig og avslappet. Utover kvelden møtte vi også på et knippe nordmenn: Moods of Norway-gutta var i byen i anledning lanseringen av den nye butikken deres i Beverly Hills. De hadde funnet veien til Sky Bar denne kvelden sammen med en fra VG og Torben Frantzen, en forretningsmann fra Nord-Norge. Morsomt, og alt i alt en fantastisk kveld!

Søndagen gikk med til shopping og bilkjøring til Santa Barbara, en utrolig pen by litt nord for LA. Vi opplevde byen på kvelden, og dagen etter slappet vi av på stranden noen timer før vi satte kursen mot Mountain View. Vi valgte Scenic Route, hovedveien som går langs klippene helt ved kysten. Veien er kronglete og smal, men bedre sammenhengende utsikt i flere timer skal man lete veldig lenge etter! Slitne og lykkelige kom vi hjem sent på mandagskvelden.

Nå har jeg fortalt litt om livet vårt her i California. Jeg kommer med et innlegg igjen om ikke lenge, så følg med! Still gjerne spørsmål i kommentarfeltet, så svarer vi gjerne.

Vi var i uten tvil kommet til West Coast Customs-land. Sjekk skiltet..

Everything´s Big in the USA

John Paul (t.v.) og regissør Molly (2 f.v.)

Det som så ut som en sliten pizzasjappe, viste seg å være blant USAs mest berømte pizzasteder. Ligger rett på Santa Monica.

Noen passer tydeligvis godt på denne.

..vi måtte selvsagt oppå den. :)

Michael Jacksons stjerne på Walk of Fame. SYKT mye folk der.

Utenfor Mj´s siste bolig i Beverly Hills. Han leide dette huset.

Heftig diskusjon…

@ Sky Bar

På piren på Santa Monica Beach.